I dette blogginnlegget ønsker vi å belyse nivået på college i USA og hva som skal til for å få et stort fotballstipend. Generelt sett er det nesten umulig å gi et konkret svar på hva som skal til for å sikre seg en stor avtale. Dette er fordi alle spillere har et individuelt utgangspunkt når det gjelder sportslig nivå, posisjon, akademisk bakgrunn, kjernekompetanse og økonomisk bakgrunn. I tillegg har alle trenere i USA sine egne krav og synspunkter på hva de trenger på laget sitt, og hvor de vil investere stipendene sine.
MEN! Vi gjør likevel et forsøk ved å se på trendene fra de siste årene.
Hva skal til for å få et stort fotballstipend i USA?
Det finnes over 1200 colleger fordelt på tre ligaer der du kan spille fotball, noe som betyr at nivået varierer veldig. Ettersom lagene ikke rykker opp og ned i collegeligaene, kan de 50 beste herre- og damelagene i NCAA Division II ofte være bedre enn de 100 lavest rangerte lagene i NCAA Division I osv. Dette kan sammenlignes med det danske DBU-lisenssystemet, der de beste U19-klubbene kan konkurrere med eller til og med slå de lavest rangerte U19-ligalagene.
Gry Thrysøe spilte for Aab i Dameligaen som 6. spiller før hun fikk stipend til NCAA DI-topplaget Old Dominion University, der hun nå er kaptein.
Hva ser trenere etter?
Når trenere vurderer spillere til lagene sine, ser de vanligvis etter flere faktorer. Kombinasjonen av disse faktorene resulterer ofte i et tilbud om stipend.
Hvor har du fått din fotballutdannelse?
Hvis du har gått på et fotballakademi eller et elitelag for ungdom, er det mer sannsynlig at du er vant til et konkurransemiljø og har en solid taktisk og fotballfaglig utdannelse.
Har du erfaring som senior?
Collegefotball er ofte mer krevende enn dansk ungdomsfotball. Derfor er det et pluss hvis du har erfaring fra seniorlagene. Seniorerfaring kan også fremskynde modningen hos spillere som har tatt steget fra ungdom til senior.
Hvilken posisjon spiller du?
Akkurat som i yrkeslivet er det noen stillinger som er mer etterspurt på universitetet. Disse stillingene kan deles inn i tre kategorier basert på etterspørsel:
Kategori 1: Spiss, venstreback, venstre midtforsvar.
Kategori 2: Spisser, defensiv midtbanespiller, offensiv midtbanespiller, høyre midtforsvar.
Kategori 3: Høyreback, boks-til-boks-midtbanespiller.
Dette betyr ikke at du ikke kan dra hvis du spiller i en kategori 3-posisjon. Det viktigste er alltid det sportslige nivået, men i noen tilfeller kan dette bety at du har færre tilbud å velge mellom.
Har du unike sportslige ferdigheter?
Trenere er ofte på jakt etter den beste totalpakken, men kjernekompetanser kan gjøre det lettere å skille seg ut. Har du for eksempel eksepsjonell hurtighet, er du bedre enn gjennomsnittet i lufta, eller er du god på dødballer? Disse ferdighetene kan gjøre deg mer attraktiv for trenere i USA.
Hva er karaktersnittet ditt fra videregående?
Selv de beste akademiske collegene kan ofte få deg inn gjennom idrettsavdelingen hvis de tror du vil ha stor innvirkning på laget deres. Prosessen på NCAA-skolene pleier imidlertid å være enklere hvis du har en GPA på 7 eller mer. Et høyt GPA kan også gi deg akademiske stipender i tillegg til idrettsstipend, noe som kan forbedre den økonomiske pakken din eller gjøre det billigere for skolen å rekruttere deg.
Vår talentfulle 6’er, Sebastian Mourier, debuterte for Viborg FF, og spilte en sesong for Jammerbugt i 2. divisjon før han fikk fullstipend i NCAA DI
Nivåer sammenlignet med dansk fotball
Her er noen konkrete eksempler på hva de ulike collegenivåene i USA tilsvarer i dansk fotball, basert på de spillerne vi har hjulpet opp gjennom årene.
Herrespillere i 1. (debutant/rotasjon), 2. (rotasjon) eller 3. divisjon (faste) og topplagene i U19-ligaen:
Disse spillerne ender ofte opp på de aller beste skolene i NCAA Division I og får typisk 80-100 % stipend. Disse collegelagene kan sammenlignes med de gode lagene i den danske 2. divisjon eller bunnen av 1. divisjon.
Herrespillere i den danske ligaen, toppen av U19-divisjonen eller midt-/bunnlag i U19-ligaen:
Disse spillerne får ofte gode stipend (typisk 75-100 %) ved mer gjennomsnittlige NCAA Division I-skoler eller bedre rangerte skoler i NCAA Division II og NAIA.
Herrespillere i regionserien, serie 1-2 eller lavere ungdomsserier:
Disse spillerne ender ofte opp med stipend på rundt 50-70 %, ofte i NAIA, NCAA Division II eller NJCAA.
Kvinnelige spillere i Dameligaen:
De har mulighet til å gå på de aller beste universitetene i USA (NCAA Division I) med 100 % stipend.
Kvinnespillere i 1. divisjon eller på høyt nivå i U19-ligaen:
Disse spillerne har mulighet til å gå på den øverste halvdelen av NCAA Division I-universitetene med 90-100 % stipend.
Damespillere i 2. divisjon, 3. dameserie eller U19-ligaen:
Disse spillerne har mulighet til å gå på NCAA Division II eller NAIA med 75-100 % stipend.
Kvinnelige spillere på lavere ungdomsnivå:
Disse spillerne har mulighet til å gå på NCAA Division III, NJCAA eller NAIA med 60-70 % stipend.
Her er noen konkrete eksempler på hva de ulike collegenivåene i USA tilsvarer i dansk fotball, basert på de spillerne vi har hjulpet opp gjennom årene.
Herrespillere i 1. (debutant/rotasjon), 2. (rotasjon) eller 3. divisjon (faste) og topplagene i U19-ligaen:
Disse spillerne ender ofte opp på de aller beste skolene i NCAA Division I og får typisk 80-100 % stipend. Disse collegelagene kan sammenlignes med de gode lagene i den danske 2. divisjon eller bunnen av 1. divisjon.
Herrespillere i den danske ligaen, toppen av U19-divisjonen eller midt-/bunnlag i U19-ligaen:
Disse spillerne får ofte gode stipend (typisk 75-100 %) ved mer gjennomsnittlige NCAA Division I-skoler eller bedre rangerte skoler i NCAA Division II og NAIA.
Herrespillere i regionserien, serie 1-2 eller lavere ungdomsserier:
Disse spillerne ender ofte opp med stipend på rundt 50-70 %, ofte i NAIA, NCAA Division II eller NJCAA.
Kvinnelige spillere i Dameligaen:
De har mulighet til å gå på de aller beste universitetene i USA (NCAA Division I) med 100 % stipend.
Kvinnespillere i 1. divisjon eller på høyt nivå i U19-ligaen:
Disse spillerne har mulighet til å gå på den øverste halvdelen av NCAA Division I-universitetene med 90-100 % stipend.
Damespillere i 2. divisjon, 3. dameserie eller U19-ligaen:
Disse spillerne har mulighet til å gå på NCAA Division II eller NAIA med 75-100 % stipend.
Kvinnelige spillere på lavere ungdomsnivå:
Disse spillerne har mulighet til å gå på NCAA Division III, NJCAA eller NAIA med 60-70 % stipend.
Mikkel Gøling spilte i den danske serien før han dro til toppen av NCAA DII på stipend. Etter to fantastiske år gikk han videre til det beste NCAA DI-laget UCSB
Viktig konklusjon på dette blogginnlegget
Det er viktig å merke seg at vurderingene ovenfor er basert på trender, og hvert år ser vi spillere som bryter normen eller velger en annen retning på grunn av sin individuelle profil og situasjon. Det viktigste vil alltid være å skape den røde tråden i collegespillet som passer deg individuelt. Hvis du er nysgjerrig på din spesifikke situasjon, ikke nøl med å ta kontakt med oss – vi kan hjelpe deg med en vurdering av dine muligheter.
